Det akademiske kvarter

I dag har jeg hatt handelshøyskoledag sånn som det var på videregående. Timer fra 8 til 16. Det er lenge for en stakkar som de siste tre årene har vært vant til 8 timer til sammen på ei uke. På universitetet var det sånn at når man sa at timen startet kl. 9, så kom alle kvart over. En uskreven regel alle er innforståtte med. På handelshøyskolen er alle så gira at de gjerne starter 5 minutter før tiden. Der er man så ivrige etter å komme i gang nemlig. Det er også litt uvant kan man si...
I morgen reiser ektemannen til Island. Han vet ikke helt hvor han skal, når han skal dit, hvilken buss han skal ta og hvor han skal gå av. Islandsverten vet ikke helt når han kommer og om han i det hele tatt er på bussen og ingen av dem har nummeret til den andre. Jeg merker jeg blir helt stresset. Har foreslått å ringe til vertens mor på Melhus for å få telefonnummeret, men det var visst ikke et særlig godt forslag. Den eneste mulige løsningen er å trekke pusten og innse at ektemannen snart er 30 år og fullt kapabel til å finne ut av dette selv. Men litt vanskelig er det altså.