Helgerapport - som seg hør og bør

Veldig bra helg. Startet med fest hos noen kollegaer av ektemannen som har flyttet inn i dette tårnet i Malmø:

Vi fikk låne et rom i 43. etasje - og det er ganske høyt oppe. Du verden for en utsikt. Lørdag gikk vi masse rundt i Malmø, som er en veldig koselig by, og vi rakk 3 kafeer på 4 timer. Det er bra jobba synes jeg. De bygger mange rare hus i Malmø:
Vet ikke helt om jeg kunne tenke meg å bo her for eksempel. Litt vel mye innsyn kanskje? Og et h.... å vaske vinduer?
Det var strålende fint vær, og til tross for at vi kun er i midten av februar, synes vi at sola faktisk varmet litt. Og når den gjør det er det obligatorisk med utepils:

Søndag morgen tok vi toget til Hellebæk, der lille Osmund ble døpt. Anette og co inviterer alt som finnes av familie og venner til slike happenings, så det var fullt hus med store og små. Vi husket at vi hadde sett nesten alle før, men ikke hvem noen av de var, og da er det godt å kunne snakke kav og uforståelig trøndersk med hverandre: "Kæm e no egentlig hainn derre dær ijænn?" Veldig fin kirke og veldig fin utsikt fra kirken:

Ellers har jeg endelig fått meg en polsk venn og da ble alt så mye bedre. Nå skal jeg bare få meg en venn i Amnesty, og så blir alt perfekt. Men jeg tror kanskje jeg er i ferd med å utvikle en mild form for narkolepsi. Jeg sovner hele tiden og over alt. Det er i grunnen fryktelig slitsomt å være så sliten.. I dag står det fiskepinner på menyen. På selve kjærlighetens dag. Ingen skal tro at de kan lure oss inn i handelsstandens amerikaniserte tullefelle.