Skuffelsen er stor, større, størst

Som ihuga Melodi Grand Prix-fan, avbrøt jeg kollokvie, heiv meg på sykkelen ti over halv ni i plaskende regnvær og raste gjennom byen for å rekke årets finale i går. Rakk å plassere meg godt i sofaen akkurat idet Hellas' vinnerbidrag fra ifjor var ferdig. Puh! Tenk om jeg hadde kommet for sent. Vi lagde skjema og hadde hjemmelaget is å kose oss med, og alt lå an til at det skulle bli en fortreffelig aften. Men så feil kan man altså ta. Jeg er så skuffet at jeg ikke kan beskrive det. Det nytter ikke å prøve en gang. Det eneste jeg vil si er at nå er jeg erklært MGP-boikotter på ubestemt tid. Jeg er så skuffet, så skuffet.













Ellers har det vært en travel uke. 17. mai startet med kollokvie kl. 7.30, deretter var det undervisning før jeg hadde to-timers veiledning med professor Sand. Så var det å skyndte seg til en legetime før jeg kom hjem til rømmegrøt og spekemat kl. 17. Vi tenkte NRK kanskje kunne gi oss en liten følelse av nasjonalromanse via skjermen, men det var bare Lillestrøm meg her og Lillestrøm meg der. Mer stressende enn hyggelig.
Torsdag dro jeg på jobb kl. 11. Jada, den jobben jeg har sagt opp for lenge siden. Skulle være på jobb til fredag kl. 23 - en god 36-timers vakt med andre ord. Det viste seg å bli våkenatt, men jeg fikk litt søvn innimellom - 4 timer alt i alt faktisk. På grunn av flyforsinkelser og diverse ble vakta utvidet til kvart over 2. Da jeg kom hjem var klokka nærmere 3 og jeg var rimelig tullete i hodet. Lørdag var det kollokvie igjen, så det var tidlig opp og forberede seg til det. Men idag har jeg heldigvis fri, jeg skal bare lese litt til muntlig eksamen på tirsdag.