Gi meg en cowboy til mann

Bare en liten hyllest til Wenche Myhre, vi må passe på at store stjerner ikke blir glemt. Det er altså ikke et ønske om at ektemannen skal kjøpe seg spisse boots og cowboyhatt. Jeg er nemlig veldig fornøyd med å være gift med en fantastisk handyman. Forrige uke og store deler av helga har gått med til bygging av ny trapp ned til kjelleren og lørdag ettermiddag stod vindunderet ferdig. Trappa er solid som bare juling og den som måtte tro at vi snakker om ei rett trapp rett ned tar feil. Den snor seg finurlig nedover og hvert eneste trinn er nøye tilpasset.

Nå mangler det kun et lite strøk maling og vips så gjenstår bare resten av kjelleren. Der skal det males gulv, pusses vegger, kalkes vegger og males vegger. Så kan vi flytte ned igjen alle de tingene som hører til der og som for øyeblikket står på kjøkkenet:
Kjønnsrollemønsteret her i huset er upåklagelig for tiden. Mens ektemannen sager, hamrer, borrer, sparkler og pusser, så tar jeg oppvasken, baker boller og brød, koker kaffe, steker vafler, vasker badet, støvsuger huset, vasker og tørker klær og rydder i de 4 bunkene med viktige papirer. Innimellom går jeg på kafe med Gunhild og Rakel som var på Københavnbesøk forrige uke. Lørdag ble det noen øl på Ingolfs for å feire trappa, så tid til litt annet er det også. Ellers håper vi på ny sykkel til uka, vi gleder oss som små barn.