Tre små kinesere på Højbro Plads satt og spilte på en kontrabass. Trengs det virkelig tre kinesere til for å spille på en kontrabass?

Vi er tilbake i København og det er godt å sove i egen seng igjen. Samtidig med at Linus og jeg kom hjem sist onsdag kom det en stor pakke til ektemannen. Han har ventet lenge på post fra Tyskland, og endelig kom herligheten:

Ellers har de siste dagene gått med til: besøk av Sofi og Leo, kaffe på Ingolfs, besøk hos svigermor på hybelen hennes, besøk av svigermor her, kakegruppen på middag, mødretreff og pilotintervju om csr. Det siste var veldig morsomt for jeg fikk late som om jeg var sjef for HR-avdelingen i et stort og fint firma. Sine insisterte på at jeg måtte ha på meg fine sjefsklær, men vi ble fort enige om at det har jeg ikke og det fikk bare gå sin gang. Men jeg fikk juge så mye jeg bare ville.
I dag la jeg Linus på gulvet, på ryggen og midt på teppet sitt, mens jeg drakk te og leste avisa. Plutselig lå han slik: