For ordens skyld
I dag syklet jeg Linus til dagmammaen og på veien måtte jeg bråstoppe for en taxi som egentlig hadde vikeplikt for meg. Jeg ble litt svett og arrig og ropte at det vel strengt tatt ikke var meg som burde ha stoppet her. Når jeg var ferdig med utbruddet mitt ropte Linus "SENG TATT!" etter drosjesjåføren. Ble litt stolt, tenkte at det egentlig var litt fint å ha en sånn liten sur trass-alderunge med på laget mitt.
Vi syklet videre og etter en stund sa han "Mamma heter ikke Nils. Mamma heter Hanna." Bare sånn hvis jeg var i tvil. Merker at ungen begynner å bli litt mer brukbar. Det er bra.
Vi syklet videre og etter en stund sa han "Mamma heter ikke Nils. Mamma heter Hanna." Bare sånn hvis jeg var i tvil. Merker at ungen begynner å bli litt mer brukbar. Det er bra.
innlegg av Fru Skurk på
12:01
4 Kommentarer:
Bra jobba Linus, og bra jobba Hanna!
Ha! Gode greier.
Hvilket språk snakker han egentlig?
Det er morsomt når sråket gir oss eit lite vindu inn i hovudet på 2-åringen. Det er ikkje alltid godt å vite kva som foregår der inne. Kva er det for eksempel som gjør dette til ei rasjonell handling: Gustav tømmer alle leikane ut av leikekassen med hjul. Deretter legg han ein makrell-i-tomatsaus-boks oppi og så begynner han å springa fram og tilbake i stova med leikekassen framfor seg.
Ja, ikke skjønner jeg hva som foregår oppe i de små hodene.
Linus snakker norsk hjemme og dansk hos dagmammaen. Når han vil være ordentlig streng med meg roper han MOOOR!
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden