På tide å ta seg sammen

Jeg står i et veiskille. Jeg holder egentlig på å legge ned bloggen, men samtidig har jeg litt lyst til å fortsette. Det blir hvertfall en post mer her. Bortsett fra referat fra samtale mellom Linus og meg har jeg ikke blogget siden slutten av februar tror jeg og det har skjedd litt siden da. Her kommer et utvalg bilder og prat i helt tilfeldig rekkefølge:

I helga var vi i Oslo. Leif ble 30 i april og det skulle feires med overraskelsesfest og han ble overrasket. Utmerket fest - det lille jeg fikk med meg. Sara var vrang. Linus var hos sin nye heltinne - Marta. Han kunne ikke hatt det bedre (Mariekjeks har en liten del av æren). Fotoapparatet var selvfølelig med, men vi tok ikke et eneste bilde...

Det ble skipåske på oss i år. Etter noen dager i Trondheim/på Ler dro vi på hytta til svigers i Flåmarka. Linus fikk prøvd seg på ski, hvilket han ikke synes var helt dumt, men dette var bedre - hytte ute i snøen!:

Vi kjørte skuter opp og ned - det var veldig morsomt og har vært et samtaleemne i mange uker nå:

Her krabbes det i hagen før påske. Fint med mye boltreplass.

Og veldig fint med solkrok både foran og bak huset. Det har blitt mange kaffekopper utendørs den siste måneden.

Linus organiserer. Han skal gjøre sånn som mamma. Jeg har ofte ei vogn foran og ei tralle eller lignende bak. Han har babyen sin i tilhengeren og ei bøtte med vann i vogna. Han skal vanne løvetann sier han. Jeg sier det er ugress og at han heller kan vanne noen fine blomster, men det blir det bare ramaskrik av. Løvetann er visstnok finest.

Spise-selv-perioden er godt i gang. Vi har gitt opp alle former for bordmanérer. Ungen griser løs.

Endelig litt vits i å ha ei lillesøster. Nå kan hun være med og leke.

Nå er det så grønt at vi ikke ser naboen mer. Sara går frem og tilbake på kryss og tvers over hele hagen. Vi snur henne en gang i blant når hun kommer for langt inn i en busk eller lignende.

Vår over vasketøyet.

Linus har vært hjemme både i går og i dag. Han er "syk". Se så syk han er. Han er nok mest lur. I går feiret vi ektemannens bursdag og det var stor stas for både bursdagbarnet og Linus. Han hadde kjøpt kort til pappa (med lettkledd dansedame på!?) helt selv og lagd gave og tegning. Vi bakte kake og lagde pizza og alt var lykke for store og små.

Sara blir 1 år på lørdag. Det blir også en fin dag. Jeg synes ikke tida har rast av gårde det siste året, jeg synes faktisk at vi har gjort og opplevd utrolig mye. Og selv om baby er magisk ser jeg frem til det neste året - det blir duket for mye moro tror jeg.