Fjærsprett og rødming slet og ret

I timen i dag satt jeg og fikla med en sånn kulepenn med fjær i. Den kan det fikles ganske mye med. Plutselig glapp liksom penna for meg og spratt i en stor, lang og høy bue som endte ca rett foran nesetippen til underviseren min. Alle snudde seg og så på meg selvfølgelig. Helledussan som jeg rødma. Jeg husker Gunhild og jeg øvde på å ikke rødme på videregående. Vi skulle liksom presse rødmen ned til halsen i stedet for å være knallrøde i hele ansiktet. Det funker fremdeles ikke for å si det sånn. Prøvde å si unnskyld, men det ble bare et sånt lite kvekk i stedet. Superidioti at stemmen også skal svikte når du sitter der som en rød ballong som altså i tillegg høres ut som ei høne.
Etter pausen var det ei jente som kom tilbake fra do med skjørtet opp i strømpebuksa bak. Jeg merker at det lett kunne ha vært meg som gjorde det, så selv om det var skikkelig kjipt for henne ble jeg litt glad og veldig lettet for at min flause for dagen bare var ei sprettende fjær.

Danskene sier slet og ret i stedet for rett og slett. Jeg synes det er litt teit.