Hip hop er bedre enn fois gras

Trond feiret bursdag i går med middag på restaurant og hip hopkonsert på Loppen etterpå. Litt kontrastfylt å gå fra fin resturant med gourmetmat og rødvin til hasjfylt utested smekkfullt av store hip-hopmenn med like store gullkjeder, men det funka! Fois grasen, som jeg bestilte, smakte smør og alle vet hvor glade jeg er i smør, så det kan sies å være et mindre vellykket prosjekt. Men jeg fikk trykt det sammen og lagt det under servietten og gikk direkte over på desserten i stedet - stor sjokoladekake med is. Herlig.
Vi kom på Loppen for å høre Scratch (dvs. jeg er blitt fortalt at det var ham vi kom for å høre), men konsert innbærer ofte oppvarming, og de som varmet opp først var veldig artige. Stor negermann som sang tøff sang (dvs. han sang vel ikke akkurat, snakket er et bedre ord) sammen med et slags band hvor alle spilte på hver sin boks. Finfint!
Så kom oppvarming nr. 2 og dem kunne jeg vært for uten, men jeg rakk å gå på do og kjøpe mer drikke, så det er greit.
Endelig kom Scratch - og han hørtes akkurat ut som alle andre som scratcher bare at det var han som laga alle lydene selv. Med stemmen. Utrolig imponerende. Og veldig tøft! Dessverre må fruen som kjent tidlig i seng - det må tydeligvis ikke sånne store hip hopmenn fra Detroit, så vi gikk før det hele var over. Men artig va det læll!
Konklusjonen på kvelden er at hip hop er bedre enn fois gras. Mye bedre.
Nå venter skolen og alskens moroheter som foregår der.