Om å stå opp på feil fot eller feil side eller hva det nå heter

I går var det en sånn dag hvor alt bare var tull og tøys. Som alle vet går det an å snooze (som det heter) veldig, veldig lenge. Jeg gjorde det i en time og ti minutter i går, og uten innlagt snoozemargin, sier det seg selv at jeg stod opp alt for sent. Derfor ble det turbostart på dagen, og jeg stresset så mye at jeg ikke klarte noen ting. Dessuten er det ikke lett å finne to like sokker - det er faktisk ikke lett å finne sokker i det hele tatt når alle klærne du eier ligger i en stor haug midt på gulvet, men jeg manet meg da gjennom strømpebukser og trøyer og tull og tøys etter beste evne. Når jeg skulle finne t-skjorte gikk lyset. Da ble det lett da! Ellers fikk jeg med meg 2 skjerf, en brun banan, ei tom vannflaske, ei strømpebukse og ei gammel avis i sekken. Det er bra pakking for en dag på skolen. Fikk bruk for bananen og vannflaska, men resten var ganske unyttig å ha med kan man si. Rett før jeg sprang ut døra fikk jeg det for meg at jeg skulle tømme en gammel kaffekopp i vasken (det føltes veldig nødvendig å gjøre det akkurat da), men jeg bomma på vasken og tømte kaffe ut over hele kjøkkengulvet i stedet. Det hadde jeg liksom tid til.
Sykla som en tulling gjennom byen og når jeg endelig kom fram til skolen var jeg så stresset at jeg sprang rett inn i en stolpe som står midt i vestibylen og jeg skvatt så veldig at jeg nesten begynte å gråte, men lo i stedet veldig høyt og nervøst for meg selv.

Etter skolen var det familiedag på Dell og sånt går jeg selvfølgelig ikke glipp av. Fikk gratis mat og vin og mer skal ikke til for å rette opp på en dårlig dag og gjøre en frue glad.