Lureri

Forrige uke avtalte ektemannen at vi skulle få den nye sykkelen tirsdag denne uka. Da jeg ringte tirsdag for å høre om når vi kunne hente den, sa sykkelmannen at han hadde snakket med mannen min som hadde sagt at det ikke var sånn stress med den sykkelen, så den var ikke ferdig før på fredag. Åja, sa jeg, det visste jeg ikke, men da henter vi den bare på fredag i stedet. Det viste seg jo at det var bare lureri, og nå er vi fryktelig spente på om de i morgen kommer til å si til ektemannen at de har snakket med fruen hans som sa at det ikke var noe stress med den sykkelen og at den ikke er ferdig før tirsdag neste uke.
Kl. 11.30 i dag hadde vi allerede gjort følgende: Kjørt i 45 min x 2 med buss, tatt blodprøve og hørselstest på sykehuset, vært på kafé og drukket kaffe, handlet bukse til ektemannen, dåpsgave til fetter John, vært på enda en kafé og kjøpt sykkellås til en sykkel vi ikke har.

Utekaffe kl. 9 i dag.



Lise og Sine var på besøk i går og jeg prøvde ut kameraet på min nye fantastiske telefon.
Og sånn går no dagan.