Roteblogg

Københavnsk vintervær. Fredag var Sofi og jeg på strandtur, det var strålende vintervær torsdag og vi regnet med samme sort turvær dagen etter, men den gang ei. Det blåste alle veier og haglet og sluddet, og vi endte med å banke på vinduet på en kafe som ikke var åpen og spørre om vi ikke vær så snill kunne få komme inn. Det fikk vi. Vi fikk til og med ei kanne te hver.
Svigermor er på Københavntur, to uker har rast avgårde uten at vi har gjort halvparten av det som var planlagt. Nå får vi se om vi rekker noe av det i løpet av den siste uka hun er her. Sånn ser det hvertfall ut når hun skriver på oppgaven sin:
Og sånn ser det ut når Linus og farmora danser til Mr.Nils' kontrabass:

I går var det duket for årets, det vil si fjorårets, julefrokost sammen med klassen min. Noen vil kanskje si at det er litt sent, men som sagt bedre sent enn aldri... Der var det flæskesteg, sild, snaps og "Last Christmas I gave you my heart...." på repeat. Ektemannen var i 30-årslag i Sverige, så svigermor satt barnevakt for Linus, og de oppførte seg visstnok eksemplarisk begge to.
Ellers er jeg igang med diverse voksentester for tiden. Før jul kom den første testen: "Du har bestilt bord på restaurant, men de har ikke notert bestillingen din og det er fullbooket hele kvelden." I stedet for å begynne å grine, som slettes ikke ville vært utenkelig for noen måneder siden, sa jeg med streng stemme at jeg forventet å få et bord med det samme og at sånt sludder og vås var uakseptabelt. Vi fikk bord sporenstreks. I går kom test nummer to: "Du står på et loppemarked og vil gjerne kjøpe et bord som er overpriset. Du bør prute." Også en helt utenkelig situasjon for ikke lenge siden. Man pruter da virkelig ikke. Man betaler prisen som står på, koste hva det koste vil. Men jeg bestod testen og vi fikk med oss nytt stuebord hjem:
Neste uke tar ektemannen over styringa i heimen, jeg tror det skal gå bra.

Tre små kinesere på Højbro Plads satt og spilte på en kontrabass. Trengs det virkelig tre kinesere til for å spille på en kontrabass?

Vi er tilbake i København og det er godt å sove i egen seng igjen. Samtidig med at Linus og jeg kom hjem sist onsdag kom det en stor pakke til ektemannen. Han har ventet lenge på post fra Tyskland, og endelig kom herligheten:

Ellers har de siste dagene gått med til: besøk av Sofi og Leo, kaffe på Ingolfs, besøk hos svigermor på hybelen hennes, besøk av svigermor her, kakegruppen på middag, mødretreff og pilotintervju om csr. Det siste var veldig morsomt for jeg fikk late som om jeg var sjef for HR-avdelingen i et stort og fint firma. Sine insisterte på at jeg måtte ha på meg fine sjefsklær, men vi ble fort enige om at det har jeg ikke og det fikk bare gå sin gang. Men jeg fikk juge så mye jeg bare ville.
I dag la jeg Linus på gulvet, på ryggen og midt på teppet sitt, mens jeg drakk te og leste avisa. Plutselig lå han slik:

Godt nytt år!

Og takk for det gamle.
Jeg er fremdeles på juleferie (det er vel strengt tatt ikke juleferie lengre, men mer bare ferie) i Norge. Vi har hatt en veldig fin jul og en bra inngang til det nye året. Kort fortalt:
Juleaften var det pinnekjøtt som stod på bordet - det smakte som vanlig himmelsk!


1. juledagstur: Ikke akkurat julestemning ute, men deilig vær likevel:

4. juledag kom Sommersel i Porsgrunn på besøk:

Det var stor stas å se store og små - og ikke minst å få hilse på nye Gustav.

Flere turbilder:

Nyttårsaften var det vi som tok turen til Porsgrunn og der var det duket for festmiddag:
Vi feiret med stjerneskudd på verandaen (vips, vi er blitt småbarnsforeldre og liker det som er trygt bedre enn det som er artig...). 1. nyttårsdag slappet vi av før vi tok turen hjem igjen. Even tok dette bildet (helt av seg selv) som fint illustrerer stemningen:


I morgen flyr Linus og jeg til København. Jeg gleder meg til å se ektemannen igjen og jeg tror faktisk det skal bli deilig med litt hverdag også. Studiestart er 1. februar og på timeplanen står kulturteori og estetisk ledelse, som av min venninne Marie er blitt omdøpt til estetisk lidelse. Jeg er spent. Jeg skal også ha et fag som heter ledelse som drama i tverrhierarkiske prosesser, jeg håper det er mer teoretisk enn praktisk. Drama var strengt tatt ikke mitt favorittfag på videregående.
Nå skal jeg pakke og jeg tror det blir litt som å prøve å få plass til ei fleecejakke i en melkekartong.